Kasting av avfall(sopor)
Det med å kaste avfall er ganske interessant. Jeg har merket meg en forskjell i hvordan man håndterer det avhengig av alder! Det virker som det går en grense ved rundt 40 år. Er man eldre enn dette, så sjekker man maten for å se om den er brukbar før man kaster den. De fleste som er yngere enn 40 sjekker bare datoen "best før" og kaster uansett når datoen er overskredet. Jo yngere jo verre. Min sønn på 20 kan ikke tenke seg å spise spekepølse som har gått ut på dato, selv om den har ligget i kjøleskap hele tiden.
Mine foreldre og besteforeldre vokste opp i en tid da det var lite om alt, og de hadde opplevd rasjonering under krigen også. Jeg bor i et hus som en søster av min mor eide. Hun var lærer i husstell fra 1921 og til etter krigen. Her er fullt av kokebøker om hvordan man kan klare seg med lite, det kunne kanskje dagens unge lære noe av. Rent morsomt er det når man f.eks. sier i en bok "skrell (skala på svensk) en tønne poteter". En tønne er 200 liter! Det er en del av arbeidet for å lage potetmel.
Hjemme husker jeg at tørt brød ikke ble kastet, men brukt i andre retter. Tørket i terninger til suppekrutonger eller til bakt inn i puddinger. Godt var det også. Ren idioti er det jo også at f.eks egg bare har en måned fra høna legger det til det går ut på dato. Tidligere var regelen i Norge tre måneder, for 97 % av eggene vil være brukbare etter 6 måneder!!
Folk har jo sluttet å ha egen gris, men det fantes vel ikke en gris frem til ca 1960 som ikke fikk en stor del av kosten sin fra matavfall. I dag er det jo ikke lov, fordi man fant at storfe i England ikke tålte det. Kugalskap fikk de. At grisen har en helt annen mage og fordøyelse enn kua spiller visst ingen rolle.
Det burde ha blitt en del av klimadebatten synes jeg, det at vi kaster så mye mat som er fullt brukbar. Det kan da ikke være annet enn sløsing og gi masse ekstra CO2.
