Gunilla Ladberg har skrevet boka "Den mänskliga hjärnan". Og i innledningne står det: "Tänk dig livet som det levdes för hundra tusen år sedan. Det er det livet vår hjärna är utvecklad för, liksom hela vår biologiske varelse."

Aha? Da er vi komfortable med å ligge ute, i en bivyseck, med himmelen som tak, og insekter og villsvin som granner, slik jeg har planer om. Hm, ikke dårlig. Jeg trodde folk hadde endret seg, slik at de nå var helt avhengige av GPS og klimaanlegg i bilene sine.

Og kanskje folk ikke er så avhengig av varme som jeg har trodd. Og de som levde for 100.000 år siden, de ville nok satt stor pris på utstyret jeg bruker. Men ull, det fantes også den gangen, uten at de hadde redskap eller kunnskap om å lage klær av ull, vel? Kanskje de slo i hjel sauen, åt den opp, og brukte skinnet, med ulla på, som jakke? Altså både mat og varme!

 Det kan være fornuftig å se at mennesket bare er natur, men at vi har fått en spesielle egenskap, slik at vi kan utvikle, skape, kultur; og det gjør vi hele tiden, men at det er en slags fantasi for å gjøre det lettere å forstå ting, kanskje.