Sulitelma-Hellemobotn? Hjälp!

[tassemark]

Jag har fått ett svar från en på SOT (Sulitelma og Omegn Turistförening).

Så här skriver han:

For å unngå Tokielva, er det mulig å krysse bretunga som går ut i Leirvatnet.
Ruta blir slik: Fra Sorjushytta går du rundt S/V side av Øvre Sorjusvatn og går over hyggen mellom orjus og Blåmannsisvatnet i nordlig retning og passerer ryggen på det laveste partiet. Vader elva etter utløpet av Blåmannsisvatnet. Følger brtunga ned til eirvatnet på S side til du er sånn ca. i høyde med Ø Messingnmalmvatn og krysser her. Her har breen liten stigning, og er uten sprekker. Følger så bredden av Ø.Messingmalmvatn og tar sikte på østre siden av Nedre Veiskivatn. Herfra passeres Virijaure og Vastenjaure på vestsiden inne på svensk side. Finn letteste vei vest for Njåmmeljaure og Slappejaure og inn i Rounasvagge. Følg sistnevnte dalgang fram til Hellemobotn.
God tur.
For SOT Einar Schilliås

Det innebär att det går att ta sig förbi Tukijåkkå genom att passera Blåmannsisen på tungan som sticker ut i Leirvattnet. Även om han skriver att den är sprickfri bör man kanske ha med sig lite säkerhetsutrustning......

Om den är snöfri så lär det vara en smal sak att ta sig över säkert om man har broddar/stegjärn? Kanske finns lite bilder på sakernas tillstånd, dvs snöläget på glaciärtungan..

 

[turjente]

Jeg har gått Padjelantas vestside, og har krysset/svømt elva etter nøye synfaring.

Å komme seg over krever nøye planlegging og forberedelse på forhånd, og er nok langt fra ufarlig. Vi fant ikke noe annet sted enn det stedet vi valgte hvor jeg ville tatt sjansen. Vi var godt forberedt hjemmefra fordi vi visste at dette var et kritisk punkt, og jeg ville ikke sett på det som et nederlag å snu om vi ikke fant et sted.

Det krever nok også at man ikke har så uflaks at elva er ekstraordinært stor. Hvordan det var i forhold til "vanlig" vet jeg ikke, men det virket ikke som det var spesielt lite vann.

Om dere er interessert i hvor og hvordan kan dere sende en pm så skal jeg forklare.

Ellers må jeg si at turen fra Sulitjelma til Ritsem langs vestsiden var fantastisk fin, uten stier og mennesker. Det var mange vadinger, noen fikk jeg litt pulsøkning av må jeg innrømme, men jeg tror ikke noen av dem var uforsvarlige. Det gikk med litt tid til vurdering og leting etter gode steder å krysse, men ofte kom vi ovenfra og kunne studere og vurdere fra avstand og fugleperspektiv først, noe som viste seg å være nyttig i flere tilfeller.

Vi så forresten jerv i området, det var morro!

Misunner dere turen og tar den gjerne igjen!

 

[turjente]

Ellers vet jeg at Tokielva er krysset av Olaf Schjøll høyere opp under hans Norge-på-langs. Han krysset alene. Denne kryssingen er beskrevet i boka "Til siste blåne".

Nå skal det sies at etter å ha lest beskrivelsen vurderte vi ikke en gang området! Det virket ikke så fristende å gjenta...