Kopierad artikel från Sör Varanger Avis
Så olika vi ser på denna fisk, ryssarna älskar den och vi hatar den.
Fiskere fra hele Russland strømmer til elvene i Kvitsjøen for å forsyne seg med pukkellaks. Russiske aviser beskriver det som en eventyrlig lakseinvasjon.
Det skjer samtidig som ildsjelene i Sør-Varanger jeger og fiskerforbund fortvilet forsøker å stoppe ruselaksen på vei mot gyteplassene i elvene våre. Laksen det er snakk om har mange navn. Vi kaller den russelaks eller pukkellaks, og ser på den som en trussel mot vår egen atlanterhavslaks. Over grensa er den best kjent som «gorbusja», som med litt velvilje kan oversettes med pukkellaks.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Henta på 1950-tallet
Avisene skriver like gjerne om den «rosa laksen» i motsetning til «sjomga», eller den «røde laksen», som de kaller atlanterhavslaksen. Opprinnelig dreier det seg om den russiske stillehavslaksen, som ble fraktet til fiskeklekkerier i Kvitsjøområdet i 1956 for å bli mat for nordboerne. Et eksperiment som lenge så ut til å mislykkes på yngelklekkeriene, inntil naturen sjøl tok kommandoen og fant plass til den aggressive innvandreren i havet og elvesystemene.
Yngelen dreiv ut i havet og vokste sakte, men sikkert. Nå går den annet hvert år i store stimer opp i elvene i Kvitsjøen, men fordi den ikke er stavnsbundet, som atlanterhavslaksen, kan den gyte i hvilken elv som helst. Resultatet er at den har spredt seg langs hele Kolakysten og til norskekysten, og invaderer gyteområdene til atlanterhavslaksen – uten kontroll. Frekkasen er snart overalt.
FISKERE I KØ: I år har man registrert fiskere helt fra Odessa ved Svartehavet som kommer for å fiske den ettertraktede gorbusjaen. Foto: Lev Fedosejev, Murmanskij vestnik
Toppår i Umba
Elva Umba ligger i Tverprovinsen sør på Kola og renner ut i Kvitsjøen. I den gamle pomorlandsbyen snakker man nå om et eventyrlig rekordår. Journalisten Sergej Judkov i Murmanskij Vestnik skreiv for noen dager siden om en lakseoppgang som man aldri hadde sett før. Det var her produksjonen begynte i 1956, og direktøren for fiskeklekkeriet i Umba, Anastasia Balanina, ønsker gorbusjaen velkommen hjem.
De registrerte gode gyteforhold for to år siden, og fisken kom seg velberget ut i sjøen. Nå kommer den tilbake i store stimer. Selv innerst i Kvitsjøen, i elva Niva ved Kandalaksja, foregår det et omfattende fiske etter den verdifulle matfisken. Judkov dro til Umba for å snakke med fiskerne der, og fikk oppleve et yrende folkeliv og ei lokalbefolkning som tjener gode penger på den rosa laksen.
LISENS: Det er ikke bare å møte fram med stang og hov. Du må kjøpe lisens på det lokale fiskekollektivet «Kommunismens spirer». Foto: Lev Fedosejev, Murmanskij vestnik
Folkets fiske
Laksefiske i Norge er dyrt og velregulert. I Umba virker det som om tilstrømminga av turistfiskere er like stor som laksestimene som svømmer oppover elva, og det er kamp om både fisken og overnattingssteder. Det er ikke fritt fiske, men langs ei strekning på en kilometer hvor elva går i stryk, er det lov. Judkov understreker at det ikke bare er å møte fram med stang og håv. Du må kjøpe lisens på det lokale fiskekollektivet «Kommunismens spirer» og finne deg en plass blant hundrevis av andre fiskere som står skulder ved skulder på begge sider av elva, til og med på broa over dem.
Du må kaste i takt med sidemannen og passe deg for ikke å fange snøret hans. På breddene har babusjka fyrt opp bål, sløyer fisk og salter den. Rogna skal bli til kaviar og behandles med kjærlighet. Alt legges i medbragte kjølebokser. Men fremfor alt koker de fiskesuppe i store kar. Elvebredden syder og damper av kokt laks, løk, dill og poteter.
HALE: Pukkellaksen biter seg fast mange steder. Foto: Lev Fedosejev, Murmanskij vestnik
Kreative forretningsideer
Lenger oppe på bredden står bilene tett. Folk har slått opp telt eller bor i varebiler. De som har råd, kan leie seg inn på en gammel campingplass eller få et rom i private boliger. Hotellrommene er fulle for sesongen. Det er mangel på det meste forteller butikkeierne. Alt fra plastemballasje til å oppbevare rogna, og øl er feid ut av butikkene. Selv om varebilene kjører skytteltrafikk mellom Umba og Murmansk, er lokalbefolkninga oppgitt over at ølet blir borte fra hyllene. «Fiskerne drikker opp alt», sier de, og tar hevn ved å tjene penger på dem.
En måte er å fyre opp «banjaen» og selge damp og dusj til skitne fiskere. Fem hundre rubler for ti minutter i badstu er en bra hevn for at de drikker opp ølet deres. En annen forretningside er å leie ut frysebokser. Gorbusja må prekeveres raskt, ellers går kvaliteten tapt.
FORSIKTIG: Rogna skal bli til kaviar og behandles med kjærlighet. Foto: Lev Fedosejev, Murmanskij vestnik
Fangsten blir skjært opp i strimler, saltet og så pakkes rett i fryseren. Kommunehuset har et fryselager som de leier ut, men det er fullt, og veien går da til lokalbefolkninga som tar en stiv pris for kulde. Til neste år kommer bilene garantert til å ha med seg mobile frysebokser.
Ungene i pomorlandsbyen har fått en attraktiv sommerjobb. I begynnelsen av sesongen var kiloprisen på gorbusja i fjæra i Umba oppe i 250 rubel, ca. tretti kroner. Nå er den nede i 150, og noen av turistene har klart å prute den ned til hundre.
En liten gutt med kastestang betror journalisten fra Murmansk at hvis han venter til kvelden kan ha få fisken gratis. «Det er så mye at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med alt» sier han. Men det vet fiskeoppkjøperne som kan ta vare på fisken og selge den for gode penger på markedet i de store russiske byene.
Gorbusja er en populær matfisk som er ettertraktet på det russiske markedet. Russerne leser med undring at norske kokker diskuterer hvordan de skal utvikle produktet. I Russland finner du fort et hundretalls oppskrifter på fisken, både som fest- og hverdagsmat. For mange ville det vært en katastrofe om de ikke kunne finne den på markedet.
OPTIMISTER: Mange fiskere regna med store fangster som skulle fraktes hjem. Foto: Lev Fedosejev, Murmanskij vestnik
Framtida
Direktør Balanina ser lyst på framtida. Turistfisket er begrensa til dagtid, og om natta svømmer fisken fritt opp i elva og gyter. Går gytinga godt, vil det om to år komme et nytt stort innsig, som kan gi enda mer penger i kassa til fiskebedriften og pomorbefolkninga.
Hun beklager at det ikke er lov å fange fisken med garn, men ser ellers lyst på fremtidsutsiktene. Det er mulig det skyldes mangel på kritiske spørsmål fra journalisten, men det er et merkbart fravær av bekymring for andre laksearter som kan trues av den voldsomme økninga i bestanden. Lite tyder på at Sør-Varanger Jeger og Fisk kan vente drahjelp fra Umba i kampen mot den frekke gorbusjaen.
HISTORISK: Umba er en av de eldste russiske landsbyene på Kolahalvøya. Korset og de gamle russiske trehusene «izba», gir et inntrykk av det gamle Russland. Foto fra nettstedet Pikabu
– Selvfølgelig må du fange rosa laks, det er mye fisk i elva. Og hvis den fortsatt gyter godt, så vil det om to år være enda mer inngang, sier Anastasia Balanina.
– Det er synd at fiskerne på bredden ennå ikke har lov til å fange henne med garn.
Rosa laks vil gå til de øvre delene av Kvitsjøen, til midten av august. Og så, etter gyting, vil alt gå til grunne. Yngelen som er klekket ut av eggene, får mat fra restene.
– Slik har naturen ordna det. Neste år vandrer de ut i havet, slik at de i et nytt merkelig år kommer tilbake til elvene våre igjen, oppsummerer journalist Judkov.