Hotet från Norge: Här komme Puckellaxen

[Norrbottningen]

Hotet från Norge: Här kommer puckellaxen

Den invasiva arten puckellax, som återkommande orsakar stor oreda i norska älvar, kan vara på väg att invadera Sverige, säger Erland Lettevall vid Havs- och vattenmyndigheten. – Man ska vara väldigt bekymrad, säger han.

www.expressen.se

Usch! Den vill vi inte ha i Sverige!

 

[Troll 3]

Hotet från Norge: Här kommer puckellaxen

Den invasiva arten puckellax, som återkommande orsakar stor oreda i norska älvar, kan vara på väg att invadera Sverige, säger Erland Lettevall vid Havs- och vattenmyndigheten. – Man ska vara väldigt bekymrad, säger han.

www.expressen.se

Usch! Den vill vi inte ha i Sverige!

Inte i Norge heller.

 

[Troll 3]

Kopierad artikel från Sör Varanger Avis
Så olika vi ser på denna fisk, ryssarna älskar den och vi hatar den.

Fiskere fra hele Russland strømmer til elvene i Kvitsjøen for å forsyne seg med pukkellaks. Russiske aviser beskriver det som en eventyrlig lakseinvasjon.
Det skjer samtidig som ildsjelene i Sør-Varanger jeger og fiskerforbund fortvilet forsøker å stoppe ruselaksen på vei mot gyteplassene i elvene våre. Laksen det er snakk om har mange navn. Vi kaller den russelaks eller pukkellaks, og ser på den som en trussel mot vår egen atlanterhavslaks. Over grensa er den best kjent som «gorbusja», som med litt velvilje kan oversettes med pukkellaks.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Henta på 1950-tallet
Avisene skriver like gjerne om den «rosa laksen» i motsetning til «sjomga», eller den «røde laksen», som de kaller atlanterhavslaksen. Opprinnelig dreier det seg om den russiske stillehavslaksen, som ble fraktet til fiskeklekkerier i Kvitsjøområdet i 1956 for å bli mat for nordboerne. Et eksperiment som lenge så ut til å mislykkes på yngelklekkeriene, inntil naturen sjøl tok kommandoen og fant plass til den aggressive innvandreren i havet og elvesystemene.

Yngelen dreiv ut i havet og vokste sakte, men sikkert. Nå går den annet hvert år i store stimer opp i elvene i Kvitsjøen, men fordi den ikke er stavnsbundet, som atlanterhavslaksen, kan den gyte i hvilken elv som helst. Resultatet er at den har spredt seg langs hele Kolakysten og til norskekysten, og invaderer gyteområdene til atlanterhavslaksen – uten kontroll. Frekkasen er snart overalt.

FISKERE I KØ: I år har man registrert fiskere helt fra Odessa ved Svartehavet som kommer for å fiske den ettertraktede gorbusjaen. Foto: Lev Fedosejev, Murmanskij vestnik
Toppår i Umba
Elva Umba ligger i Tverprovinsen sør på Kola og renner ut i Kvitsjøen. I den gamle pomorlandsbyen snakker man nå om et eventyrlig rekordår. Journalisten Sergej Judkov i Murmanskij Vestnik skreiv for noen dager siden om en lakseoppgang som man aldri hadde sett før. Det var her produksjonen begynte i 1956, og direktøren for fiskeklekkeriet i Umba, Anastasia Balanina, ønsker gorbusjaen velkommen hjem.

De registrerte gode gyteforhold for to år siden, og fisken kom seg velberget ut i sjøen. Nå kommer den tilbake i store stimer. Selv innerst i Kvitsjøen, i elva Niva ved Kandalaksja, foregår det et omfattende fiske etter den verdifulle matfisken. Judkov dro til Umba for å snakke med fiskerne der, og fikk oppleve et yrende folkeliv og ei lokalbefolkning som tjener gode penger på den rosa laksen.

LISENS: Det er ikke bare å møte fram med stang og hov. Du må kjøpe lisens på det lokale fiskekollektivet «Kommunismens spirer». Foto: Lev Fedosejev, Murmanskij vestnikFolkets fiske
Laksefiske i Norge er dyrt og velregulert. I Umba virker det som om tilstrømminga av turistfiskere er like stor som laksestimene som svømmer oppover elva, og det er kamp om både fisken og overnattingssteder. Det er ikke fritt fiske, men langs ei strekning på en kilometer hvor elva går i stryk, er det lov. Judkov understreker at det ikke bare er å møte fram med stang og håv. Du må kjøpe lisens på det lokale fiskekollektivet «Kommunismens spirer» og finne deg en plass blant hundrevis av andre fiskere som står skulder ved skulder på begge sider av elva, til og med på broa over dem.

Du må kaste i takt med sidemannen og passe deg for ikke å fange snøret hans. På breddene har babusjka fyrt opp bål, sløyer fisk og salter den. Rogna skal bli til kaviar og behandles med kjærlighet. Alt legges i medbragte kjølebokser. Men fremfor alt koker de fiskesuppe i store kar. Elvebredden syder og damper av kokt laks, løk, dill og poteter.

HALE: Pukkellaksen biter seg fast mange steder. Foto: Lev Fedosejev, Murmanskij vestnikKreative forretningsideer
Lenger oppe på bredden står bilene tett. Folk har slått opp telt eller bor i varebiler. De som har råd, kan leie seg inn på en gammel campingplass eller få et rom i private boliger. Hotellrommene er fulle for sesongen. Det er mangel på det meste forteller butikkeierne. Alt fra plastemballasje til å oppbevare rogna, og øl er feid ut av butikkene. Selv om varebilene kjører skytteltrafikk mellom Umba og Murmansk, er lokalbefolkninga oppgitt over at ølet blir borte fra hyllene. «Fiskerne drikker opp alt», sier de, og tar hevn ved å tjene penger på dem.

En måte er å fyre opp «banjaen» og selge damp og dusj til skitne fiskere. Fem hundre rubler for ti minutter i badstu er en bra hevn for at de drikker opp ølet deres. En annen forretningside er å leie ut frysebokser. Gorbusja må prekeveres raskt, ellers går kvaliteten tapt.

FORSIKTIG: Rogna skal bli til kaviar og behandles med kjærlighet. Foto: Lev Fedosejev, Murmanskij vestnik
Fangsten blir skjært opp i strimler, saltet og så pakkes rett i fryseren. Kommunehuset har et fryselager som de leier ut, men det er fullt, og veien går da til lokalbefolkninga som tar en stiv pris for kulde. Til neste år kommer bilene garantert til å ha med seg mobile frysebokser.

Ungene i pomorlandsbyen har fått en attraktiv sommerjobb. I begynnelsen av sesongen var kiloprisen på gorbusja i fjæra i Umba oppe i 250 rubel, ca. tretti kroner. Nå er den nede i 150, og noen av turistene har klart å prute den ned til hundre.

En liten gutt med kastestang betror journalisten fra Murmansk at hvis han venter til kvelden kan ha få fisken gratis. «Det er så mye at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med alt» sier han. Men det vet fiskeoppkjøperne som kan ta vare på fisken og selge den for gode penger på markedet i de store russiske byene.

Gorbusja er en populær matfisk som er ettertraktet på det russiske markedet. Russerne leser med undring at norske kokker diskuterer hvordan de skal utvikle produktet. I Russland finner du fort et hundretalls oppskrifter på fisken, både som fest- og hverdagsmat. For mange ville det vært en katastrofe om de ikke kunne finne den på markedet.

OPTIMISTER: Mange fiskere regna med store fangster som skulle fraktes hjem. Foto: Lev Fedosejev, Murmanskij vestnikFramtida
Direktør Balanina ser lyst på framtida. Turistfisket er begrensa til dagtid, og om natta svømmer fisken fritt opp i elva og gyter. Går gytinga godt, vil det om to år komme et nytt stort innsig, som kan gi enda mer penger i kassa til fiskebedriften og pomorbefolkninga.


Hun beklager at det ikke er lov å fange fisken med garn, men ser ellers lyst på fremtidsutsiktene. Det er mulig det skyldes mangel på kritiske spørsmål fra journalisten, men det er et merkbart fravær av bekymring for andre laksearter som kan trues av den voldsomme økninga i bestanden. Lite tyder på at Sør-Varanger Jeger og Fisk kan vente drahjelp fra Umba i kampen mot den frekke gorbusjaen.

HISTORISK: Umba er en av de eldste russiske landsbyene på Kolahalvøya. Korset og de gamle russiske trehusene «izba», gir et inntrykk av det gamle Russland. Foto fra nettstedet Pikabu
– Selvfølgelig må du fange rosa laks, det er mye fisk i elva. Og hvis den fortsatt gyter godt, så vil det om to år være enda mer inngang, sier Anastasia Balanina.

– Det er synd at fiskerne på bredden ennå ikke har lov til å fange henne med garn.

Rosa laks vil gå til de øvre delene av Kvitsjøen, til midten av august. Og så, etter gyting, vil alt gå til grunne. Yngelen som er klekket ut av eggene, får mat fra restene.

– Slik har naturen ordna det. Neste år vandrer de ut i havet, slik at de i et nytt merkelig år kommer tilbake til elvene våre igjen, oppsummerer journalist Judkov.

 

[Norrbottningen]

Tack för den artikeln Troll! Det var många som hade strömmat till för att fiska puckellax.

 

[Norgefiskaren]

Här hos oss ( Kvinnherad) har havforskningen fått lov att dyka i älvarna.
Där blir laxen tatt med harpun!! Det har inte varit många i år.

 

[Norrbottningen]

Här hos oss ( Kvinnherad) har havforskningen fått lov att dyka i älvarna.
Där blir laxen tatt med harpun!! Det har inte varit många i år.

Bra jobbat av dom!
Det skulle dom behöva göra här i Sverige innan det blir för många av dom!

 

[Troll 3]

Kopierad artikel från Sör Varanger avis.
Skall en få bukt med puckel laxen om det ens går så må en ta i bruk moderna fällor typ den som beskrivs i artikeln.
Eller så får vi lära oss att älska den som vi gör med kongekrabban.😂

Ny teknologi skal skille ut uønsket laks

KRAFTIG: Den nye fella er stor og benytter seg av kunstig intelligens for å sortere ut pukkellaksen. Fra venstre: Ole Petter Pedersen, Atle Mortensen, Bjørnar Bull og Even Borthen Nilsen.

ANNELI KALLIAINEN KYRRØ
JOURNALIST - 981 12 771
Publisert: 26 juli, 2021 06:00
Oppdatert: 26 juli, 2021 10:57
Sør-Varanger jeger- og fiskeforening bruker store ressurser på å bekjempe pukkellaksen, og nå stiller River Protection med ny felle som skal lette på arbeidet.
I lakseelvene i Sør-Varanger jobber SVJFF og deres frivillige på spreng for å holde russelaksen i sjakk. Dette krever mye ressurser og dugnadsånd, og det er lokalbefolkningen som må gjøre innsatsen. River Protection stiller derfor med en ny type felle som benytter kunstig intelligens til å skille ut pukkellaksen. Den nye fella vil bruke kamera til å kartlegge og sortere fisken som går oppover i elva.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny type felle
– Denne typen felle er jo ny, og den skal ta ut uønsket fisk samtidig som den slipper ut ønsket fisk. Vi ser jo at SVJFF legger ned et vanvittig arbeid, og vi er veldig fornøyde med at vi kan hjelpe til med denne fella. Dette er jo kun en prototype, så den vil jo bli utbedret etter hvert. Målet er at denne fella skal være mindre stressende for laksen, og dette innebærer at den må endres på etter hvert, mener Atle Mortensen fra River Protection. Dagens feller er stressende for laksen, og gjør at fisken får mye melkesyre.
– Dette er jo basert på kunstig intelligens, og fungerer på samme måte som ansiktsskanning eller fingeravtrykk til telefoner. Vi benytter samme type maskinlæring som telefoner, og vi har utarbeidet en algoritmer som kjenner igjen hvilken type fisk som er inne i fella. Vi regner med at presisjonen blir ganske god når det gjelder pukkellaksen fordi den har et karakteristisk utseende. Det blir verre med oppdrettslaksen, og da blir det nok ikke like god presisjon, forteller Ole Petter Pedersen. Han forteller videre at fella er basert på viktig kompetanse, og at både han og Mortensen er forskere innenfor det aktuelle feltet.
Dette er åpningen til fella. Denne mekanismen gjør at fisken kommer seg inn, men ikke ut igjen. Dermed forblir fisken fanget. Denne åpningen er ikke helt ulik åpningen på den gamle fella, men der består den av to løvriver fra Biltema. Foto: Anneli Kalliainen Kyrrø– Enormt forvaltningsarbeid
– Dette med pukkellaksen er jo et enormt forvaltningsarbeid, og vi opplever at alle som kommer for å hjelpe er engasjerte. Her i Karpelva blir fella tømt to ganger daglig, og vi samarbeider med grunneierne. Ute i vannet nå har vi grunneier Ragnhild Stensland og sesongansatt Øystein Hansen. Fella tømmes manuelt, og i flere av elvene skjer det på frivillig basis. Her i Karpelva har vi tidligere lagt ned arbeid, og selv om det er mye russelaks her, så antar at det mindre enn de andre elvene. Samtidig ser vi at det er lite villaks som kommer opp, og det er bekymringsfullt, forteller Even Borthen Nilsen. Han er fiskeleder i SVJFF, og forteller at foreningen setter stor pris på støtten fra River Protection.
– Vi har tro på denne fella. Vi kommer naturligvis til å stenge av elva litt lengere opp enn det fella går, slik at vi er sikker på at vi ikke slipper inn uønsket laks. I år går mye jobb til å trene opp systemet og kameraet. Vi håper dette kan lette på arbeidsmengden vår, sier Nilsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bidrar med informasjon og data
– Dette med forvaltning utenom pukkellaksen er egentlig grunn nok til å innføre en slik felle. Denne fella vil bidra med viktig informasjon uten at den vil være til stort bry for laksen. Denne vil si oss noe om art, kjønn, vekt og størrelse ved hjelp av kamera. Slik vil vi til en hver tid vite hvilke bestander som befinner seg i elva, og hvor store der. Tenk så mye informasjon dette vil bidra med, sier Atle Mortensen fra River Protection.
DATA: Hver fisk som slippes videre opp i elva blir skrevet opp slik at SVJFF skal ha oversikt over bestandene i Karpelva. Her roper Øystein Hansen opp hvilke fisk han har i håven. Foto: Anneli Kalliainen KyrrøLite inntekter
Grunnlaget for SVJFFs inntekter er i stor grad salget av fiskekort. Nå er flere av lakseelvene stengt, og salget av fiskekort er dermed sterkt begrenset. Dette fører til at utgiftene i stor grad overstiger inntektene.
– For at vi skal kunne ha vakter i gang, og for at folk skal få litt igjen for arbeidet så er kortsalget grunnlaget. Nå når vi legger ned en slik innsats så må vi jo bli kompensert for det arbeidet vi gjør. Vi gjør jo ikke dette for oss selv, men for nasjonen Norge, og for villaksen som nå står i fare for å bli presset ut. Foreningene som nå gjør jobben går med store tap. Hadde ikke vi gjort denne jobben så hadde det vært en enda større katastrofe enn det nå er, forteller Øystein Hansen. Han er sesongansatt i SVJFF, i tillegg til å være medlem av styret.

– Vi er i krig nå. Vi er bare nødt til å gjøre jobben og så må vi skaffe midler etterpå. Dette kan ikke vente, for da får vi virkelig krisetilstander senere år. Vi fikk noen midler fra fylkesmannen for 10-12 år siden, men det ble ikke fulgt opp ordentlig. Dette må følges opp, eller så blir det ikke bedre. Når det er fred, det vil si de årene pukkellaksen ikke gyter, så kan man drive planleggening. I aktiv krig mot denne invasjonen må vi bare legge ned arbeidet, forteller Hansen.
PUKKEL: Øystein Hansen viser frem en pukkellaks, og forklarer at den har inntatt gytedrakt. Med seg uti har han grunneier Ragnhild Stensland. Foto: Anneli Kalliainen KyrrøJobber på spreng
– Det virker som at dette krever noen ildsjeler?
– Ja, det er klinkende klart! Man trenger slike tullinger som meg. Jeg er som en engelsksetter som tar stand når jeg ser laks, og sånn er det her også. Da vi var ferdige for to år siden så tenkte jeg at «jeg orker ikke mer», men så er den her igjen og da tenker jeg bare «nå er det pay back time!». Jeg har fisket her i 50 år og jeg håper at de som kommer etter meg får samme gleden som jeg har fått i alle år, så da må innsatsen legges ned. Man kan ikke være egoistisk og tenke at man fisker så mye man vil ha, forteller en engasjert Hansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det må jeg si, og det kan jo Even skrive under på, at vi har fått til et fantastisk miljø rundt den fella som står her nå. Naboer, hyttenaboer og mange andre møter opp, og vi blir ikke lei av hverandre, sier Hansen.
– Ja, det er kjempeinteressant. Vi jobber jo mot et felles mål og en felles interesse. Det blir et skikkelig samhold, og det er stas. Vi inviterer jo folk hit på lørdager, og det gjør vi for å spre informasjon og for å vise hva vi gjør her. Det er viktig at folk har forståelse for hva vi driver med slik at folk ikke er skeptiske til oss, forteller Borthen Nilsen. Øystein Hansen legger til at dette arbeidet med å ta ut pukkellaksen ikke har som formål å ta knekken på russelaksen, men om å redde atlanterhavslaksen.
FOREDRAG: Øystein Hansen og Paul Aspholm gir ut informasjon om pukkellaksen og elvemuslingene. Foto: Anneli Kalliainen KyrrøLærer bort
En del av arbeidet med å dele informasjon var å invitere til åpen dag på lørdag, og det var veldig godt oppmøte. Der holdt Øystein Hansen foredrag om russelaksen, og fortalte om arbeidet SVJFF gjør. Samtidig fortalte Paul Aspholm fra Nibio om elvemuslingen, og om hvordan Karpelva er en viktig elv for muslingene. Med seg hadde han muslinger som var over 100 år gamle. Aspholm fortalte at russelaksen utgjør en potensiell fare for muslingene.
LÆRE: Paul Aspholm viser nysgjerrige barn hvordan en fisk ser ut inni. Foto: Anneli Kalliainen Kyrrø
Aspholm sløyde også fisk sammen med nysgjerrige barn, og forklarte hvordan gjellene til fisken fungerer.

 

[Norrbottningen]

Tack för den artikeln Troll!

 

[Norgefiskaren]

Flott att dom tar tag i detta. Dom har också en liknande fella i Etneälven.