Att luffa, er det noe som foregår hele tiden? I boka "På loffen" har Thor Gotaas tatt for seg ulike grupper loffere, men med hovedvekt på loffere som opererte i Sverige og Norge. De krysset grensen ofte av praktiske grunner. Ikke så ulik dagens situasjon, hvor man handler hos hverandre, og hvor man kjøper eiendom og bosetter seg i det av grannelandene som har de beste prisene på eiendom.

Det er nesten ingen som vandrer langs vegene lenger, men lofferne er fortsatt i gang - med andre framkomstmidler. Vi møter gatemusikanter, vi møter tiggere, vi møter håndverkere og deltidsarbeidere, vi møter turister (de moderne loffere?), og noen ganger dukker det også opp en pilgrim, kanskje?

Og vi, for 1000 år siden (Sverige og Norge) var pirater, sjørøvere og vikinger (vikinger var selvsagt en hedersbevisning for oss, fordi vikingene var oss, men for andre var de livsfarlige loffere).

Jeg selv ble rekruttert til en stilling i Stockholm tidlig på 1990-tallet, da var det for få folk til jobbene i Sverige. I dag er det mange fra Sverige som jobber i Norge. Så - man kan kanskje si at loffere, det er vi som lager balanse når det er finanskriser eller strålende økonomiske perioder.