Fredag 3 september klokka 16.30 så sto vi der streken på turen opp til foten av Rupefjell startet. Vi hadde i overkant av 30 kg oppakning hver og var spent på hva denne turen kunne tilby av både villmarksopplevelser og fiske.
Å gå 12 km og 350 høydemeter for å dra på fisketur, er nok i overkant av hva folk flest ønsker å gjennomføre. Etter denne turen så er vi helt enig.
Vi hadde satt oss som mål å komme opp før det blei mørkt, men den planen gikk i vasken. Turen opp var knallhard med mye vassing i blautmyr og med søkkblaute fottøy. Synet av flere storfugl og ei elgku holdt motet oppe, selv om de siste kilometerene ble en tålmodighetsprøve.
Vi ga dermed aldri opp og kom fram til Tørjebuvatn klokka 21.00, og satte umiddelbart i gang med å finne ved for kvelden og natta. Teltet lot vi være å sette opp, men vi satt opp tarpen som en gapahuk med bålplass i front.
Vi sovnet ikke helt overraskende tidlig ved siden av det knitrende bålet, etter en hard etappe opp til foten av Rupefjell. Selv om gradestokken nok var tett ned mot null i løpet av natta, så var det en varm og behagelig natt.
Tidlig på lørdags morgen våknet Benny av kraftige vingeslag. Det var noe så uvanlig som tre Storskarver som dykket kun få meter fra leirplassen. Storskarven er en majestetisk fugl som søker næring ved å dykke etter fisk. hunnen blir 2,5 kg og hannen kan bli opp mot 3,5 kg. Skarven spiser fra 300-700 gr fisk pr dag, men det er registrert individer som spiser langt mer om tilgjengeligheten på fisk er stor. Spesielt én Skarv holdt oss med selskap hele helga, noe som kanskje var grunnen til det dårlige fiske.
Vi hadde fiskestenger ute hele helga på mark, men kun to små ørreter ble det, så det var turens dessiderte nedtur. I ettertid så angret vi på at vi ikke flyttet oss opp på den tjønna hvor jeg tok to fine ørreter på 800 og 1500 gram i juli, men det er lett å være etterpåklok.
Vi hadde et fantastisk vær hele helga og fjellet har allerede forvandlet seg til et fargespekter som bare må oppleves. Vi hadde med oss mye god mat som kompenserte for det dårlige fiske denne helga, så turen var absolutt ikke forgjeves, selv om det kunne oppleves sånn da vi pakket sammen på søndag.
Turen nedover var en prøvelse uten sammenligning. Vi regnet med at turen nedover skulle bli hakket lettere enn turen opp, men der tok vi feil. Rimelig støle og stive etter fredagens marsj og med verkende fotblad og gnagsår pga dårlig fottøy, så virket turen nedover som en evighet. Vi var nokså samstemte på at dette var den hardeste turen vi hadde gjennomført, og at 24 km på tre dager blir i overkant for en fisketur, men at sånne turer også må gjennomføres, for da husker vi turene bedre.
Uansett sitter vi igjen med en fantastisk villmarksopplevelse, og en tur som virkelig har satt sine spor. Alle turer har sin sjarm, det kan vi skrive under på.
Turvideo kan ses på - http://www.youtube.com/watch?v=cdQZa8v7mvM
Å gå 12 km og 350 høydemeter for å dra på fisketur, er nok i overkant av hva folk flest ønsker å gjennomføre. Etter denne turen så er vi helt enig.
Vi hadde satt oss som mål å komme opp før det blei mørkt, men den planen gikk i vasken. Turen opp var knallhard med mye vassing i blautmyr og med søkkblaute fottøy. Synet av flere storfugl og ei elgku holdt motet oppe, selv om de siste kilometerene ble en tålmodighetsprøve.
Vi ga dermed aldri opp og kom fram til Tørjebuvatn klokka 21.00, og satte umiddelbart i gang med å finne ved for kvelden og natta. Teltet lot vi være å sette opp, men vi satt opp tarpen som en gapahuk med bålplass i front.
Vi sovnet ikke helt overraskende tidlig ved siden av det knitrende bålet, etter en hard etappe opp til foten av Rupefjell. Selv om gradestokken nok var tett ned mot null i løpet av natta, så var det en varm og behagelig natt.
Tidlig på lørdags morgen våknet Benny av kraftige vingeslag. Det var noe så uvanlig som tre Storskarver som dykket kun få meter fra leirplassen. Storskarven er en majestetisk fugl som søker næring ved å dykke etter fisk. hunnen blir 2,5 kg og hannen kan bli opp mot 3,5 kg. Skarven spiser fra 300-700 gr fisk pr dag, men det er registrert individer som spiser langt mer om tilgjengeligheten på fisk er stor. Spesielt én Skarv holdt oss med selskap hele helga, noe som kanskje var grunnen til det dårlige fiske.
Vi hadde fiskestenger ute hele helga på mark, men kun to små ørreter ble det, så det var turens dessiderte nedtur. I ettertid så angret vi på at vi ikke flyttet oss opp på den tjønna hvor jeg tok to fine ørreter på 800 og 1500 gram i juli, men det er lett å være etterpåklok.
Vi hadde et fantastisk vær hele helga og fjellet har allerede forvandlet seg til et fargespekter som bare må oppleves. Vi hadde med oss mye god mat som kompenserte for det dårlige fiske denne helga, så turen var absolutt ikke forgjeves, selv om det kunne oppleves sånn da vi pakket sammen på søndag.
Turen nedover var en prøvelse uten sammenligning. Vi regnet med at turen nedover skulle bli hakket lettere enn turen opp, men der tok vi feil. Rimelig støle og stive etter fredagens marsj og med verkende fotblad og gnagsår pga dårlig fottøy, så virket turen nedover som en evighet. Vi var nokså samstemte på at dette var den hardeste turen vi hadde gjennomført, og at 24 km på tre dager blir i overkant for en fisketur, men at sånne turer også må gjennomføres, for da husker vi turene bedre.
Uansett sitter vi igjen med en fantastisk villmarksopplevelse, og en tur som virkelig har satt sine spor. Alle turer har sin sjarm, det kan vi skrive under på.
Turvideo kan ses på - http://www.youtube.com/watch?v=cdQZa8v7mvM